Jakten på flaskehalsene

Med virkning fra 1. juli 2022 kom det en ny forskrift for beregning av nettleie for strømkunder. Den påla oss nettselskap å beregne nettleien både ut fra forbruk over tid og ut fra kapasiteten du benytter ut fra toppene i forbruket ditt. Tidligere gjaldt dette prinsippet for større forbrukere. Med forskriftsendringen gjelder det nå også for vanlige husholdninger og små virksomheter.

Med denne endringer blir det enda synligere at tilgang på strøm ikke bare handler om kraftproduksjon, men også kapasitet i nettet til å overføre kraften. Kapasitet i nettet er ikke bare blitt en synligere faktor, men også en synligere knapphetsfaktor. Hvordan jobber vi i nettselskapene for å øke kapasiteten i nettet? Og hvorfor tar det tid?

Enkelt fortalt kan vi si at det å øke kapasiteten i strømnettet handler om en jakt på flaskehalser. Vi kan sammenligne det med utbygging av det meste av annen infrastruktur. La meg bruke vei som eksempel. Du kan bygge en vanlig to-felts vei om til en fire-felts motorvei for å ta unna mer trafikk. For å få nytte av denne kapasiteten må du sannsynligvis gjøre noe med vegkryssene også. Her kan det være å bygge en rundkjøring, eller kanskje et kryss i flere plan. Det har ulike kostnadsnivå og må sees i sammenheng med trafikkutviklingen og i samspill med omgivelsene rundt. Kanskje kan vi gjøre tiltak for å endre kjøremønstrene til folk? Dette er strengt tatt en evig jakt på flaskehalsene, og slik er det også i strømnettet.

Økt nettkapasitet kan for eksempel gjøres ved å bygge eller å oppgradere en transformator. Transformatorene er strømnettets "vegkryss". Det er knutepunktene hvor vi henter strøm fra strømnettets "hovedveier" for å tildele det til for eksempel et bolig- eller industriområde. Kanskje er det i en transformator at begrensningen ligger for å kunne tildele mer kapasitet til et område? Det å oppgradere en transformator blir litt som å oppgradere et veikryss hvor det oppstår lange køer i rushtrafikken.

Kanskje må vi også til med en ny eller større kabel, tilsvarende å bygge eller oppgradere en vei. Det tekniske handler gjerne om å grave en grøft og legge ned kabler, men grøfter kan vi ikke bare grave uten videre: For å grave en grøft må vi gjerne avklare det med et antall grunneiere, vi må finne løsninger i forhold til eksisterende infrastruktur og bebyggelse, og noen ganger havner vi også i problemstillinger med sårbar natur, arkeologi eller andre interessenter.

Noe av samspillet med omgivelsene handler om greie avklaringer av kostnader og kostnadsfordelinger. Andre ganger blir det mer omfattende forhandlinger, og kanskje også endringer av planlagte løsninger eller tidsperspektiv. Dersom vi skal gjennom et område hvor det kreves en arkeologisk utredning, må vi for eksempel avvente denne. Dersom vi kommer i konflikt med andre behov eller sårbar natur, kan det hende vi må finne en alternativ trase. Det er uansett et mangfold av interesser å ta hensyn til, og dette er også den viktigste faktoren når det gjelder hvor lang tid et tiltak tar. Nylig endte vi opp med å kombinere gravingen av kabel med å oppgradere en veistrekning og bygge en ny gang- og sykkelvei.

Jakten på flaskehalsene handler ikke bare om å øke kapasiteten, men også om å ta ned toppene i forbruket. Dersom vi igjen skjeler litt til vei, er det i rushtrafikken at kapasiteten i et veikryss blir satt på prøve. Kan vi gjøre noe for at ikke alle skal ut og kjøre samtidig? I strømnettet kan vi tilsvarende redusere toppene på ulike vis. Noe av det handler om insentiv eller andre løsninger som flater ut forbruksmønstrene. Noe handler om å kombinere kundeavtaler om fleksibilitet med digitale løsninger som gjør at alt fra varmtvannstanken til en kraftkrevende industriaktør kan kobles ut ved en topp i forbruket. Her er det fortsatt mye upløyd mark, både teknisk og i avtaleverk, men også et svært viktig satsingsområde framover. Det blir også interessant å se hvordan ny teknologi, som kunstig intelligens og sensorer som fanger store mengder data, kan bidra til å gi optimal utnyttelse av eksisterende kapasitet.

Det å ta ned toppene kan også handle om løsninger for batterier eller lokal strømproduksjon som gjør at du innenfor et avgrenset område kan tilføre energi når forbruket ellers er lavt og være helt eller delvis selvforsynt når forbruket ellers er høyt. Dette er et problemområde som henger tett sammen med utviklingen både i batteriteknologi og fornybar energi, for eksempel fra solceller eller vindkraft.

Utbygging av kapasiteten i strømnettet er med andre ord en sammensatt oppgave. Noen tiltak har selvsagt større effekt enn andre, men det er summen av disse tiltakene som bestemmer hvor godt vi klarer å levere på oppdraget vårt. Det er gjerne også helt andre arbeidsoppgaver enn selve utbyggingen som styrer tidsforløpet. Jakten på flaskehalsene krever med andre ord at vi i nettselskapet forvalter et mangfold av kompetanse i årene som kommer, og ikke minst i et godt samspill med omgivelsene våre.

Molde, 28.02.2024.