Vurdering av Driftsmessig forsvarlig (DF-vurdering)

Hvis vi i DF-vurderingen ser at det er behov for en omfattende analyse, kan kunden få tilbud om å gå videre med en utredningsavtale. En mer inngående risikovurdering i planleggingsfasen kan gi det resultatet at det er driftsmessig forsvarlig å knytte til kunden uten tiltak, selv om den innledende vurderingen i veiledningsfasen gav motsatt konklusjon.

Minimumskrav til driftsmessig forsvarlig (gjelder alle nettselskap):

• Strøm- og spenningsgrenser overholdes.
• Øvrige krav i leveringskvalitetsforskriften (FoL) overholdes.
• Det tas hensyn til reservert kapasitet.
• Det tas hensyn til forventet vekst innen vanlig forbruk (se eget avsnitt).
• Det tas hensyn til nettutvikling som er besluttet gjennomført før tidspunktet for endring av eksisterende uttak eller tilknytning av nytt uttak.

Vanlig forbruk

Det skal holdes av kapasitet til vanlig forbruk, som skal prioriteres foran øvrig forbruk. Vanlig forbruk er definert slik:

• Transmisjonsnett (Statnett): < 5 MW og < 20 GWh/år.
• Regionalnett: < 1 MW og i tråd med prognoser.
• Mellomspenningsnett (11-22 kV, krav i Elinett): Grensen for vanlig forbruk reduseres slik at den ikke overskrider 25 % av gjenværende kapasitet i overføringssnitt som er begrensende for økt uttak i aktuelt tilknytningspunkt, og hvor nødvendige tiltak for å heve kapasiteten er omfattende (> 2 km eller > 5 MNOK) og tidkrevende (> 1 år). Kravet kan fravikes dersom det anses usannsynlig at det vil bli behov for store deler av den ledige kapasitet til andre formål i overskuelig framtid.

Tilleggskrav til driftsmessig forsvarlig, definert av Elinett

Mellomspenningsnett og fordelingstransformatorer

Forsyning av uttak dominert av en eller flere av sluttbrukergruppene industri, handel og tjenester og offentlig virksomhet (andel > 50%) via fordelingstransformator > 1250 kVA og/eller via radielt mellomspenningsnett med maksimal last > 1 MW, uten reservemulighet fra Elinett, og uten markert lavlastperiode med vedvarende last under 50 % av ytelse på fordelingstransformator eller maksimallast på radial, anses ikke driftsmessig forsvarlig pga. KILE-risiko relatert:

• Begrenset mulighet for å dekke uttaket med tilgjengelige aggregat ved feil eller vedlikehold.

• Lengre reparasjonstid ved transformatorhavari eller feil på radial.

• Høy effekt og høye KILE-satser.

• I noen tilfeller også transformator som det ikke holdes reserve for.

Tilknytning i masket mellomspenningsnett anses heller ikke driftsmessig forsvarlig hvis tiknytningen overstiger 500 kW, og nettet ikke har tilstrekkelig reserve ved N-1, etter enkel omkobling (inntil 2 bryterkoblinger). Nettet skal ha full reserve ved N-1 i minimum 80 % av året, og manglende kapasitet ved N-1 kan maksimalt utgjøre 15 % av sum last på radial for tilknytningspunkt og radial som utgjør reserven, oppad begrenset til 2 MW, når minimumskravene er oppfylt.

For tilknytning uten tiltak i tilfeller der DF-kravene ikke er oppfylt, forutsettes det vilkår om utkobling eller redusert kapasitet ved hendelse som gjør fordelingstransformator eller mellomspenningsradial utilgjengelig, eller kapasitet masket i nett utilstrekkelig.

132 kV nett og krafttransformatorer

Forsyning av via 132/22 kV transformator og/eller radielt 132 kV nett, uten eller med begrenset reserve, anses ikke driftsmessig forsvarlig. Det forutsettes full reserve ved N-1 i minimum 80 % av året, og manglende kapasitet ved N-1 kan maksimalt utgjøre 15 % av makslast på 132 kV radial eller krafttransformator, oppad begrenset til 2 MW, når minimumskravene er oppfylt.

For tilknytning i tilfeller der kravene ikke er oppfylt forutsettes det vilkår om utkobling eller redusert kapasitet ved hendelser som gjør 132 kV radial og/eller krafttransformator er utilgjengelig.

Lastvariasjon og automatiske trinnkoblere

Enkeltuttak skal ikke medføre risiko for hyppig kjøring av trinnkobler på transformator med automatisk spenningsregulering (132/22 kV, 22/22 kV og enkelte 22/11 kV transformatorer). Med hyppig menes trinnkobling oftere enn det som følger av normal døgnvariasjon på lasten, dvs. vesentlig mer enn to ganger pr. døgn. Tilknytningen skal ikke medføre hyppige spenningssprang på den siden av transformator hvor spenningen kontrolleres som overstiger ca. 25 % av differansen mellom spenningsbånd (maks-min spenning før trinning) og transformatorens trinnstørrelse. Et rimelig tiltak for å begrense spenningssprang kan være reaktiv innmating som kompenserer for (deler av) spenningsfallet som følge av det aktive uttaket.

Langsomme spenningsvariasjoner i spenningens effektivverdi

Fra leveringskvalitetsforskriften (FoL) §3-3 Langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi:

Nettselskap skal sørge for at langsomme variasjoner i spenningens effektivverdi, er innenfor et intervall på ± 10 % av nominell spenning, målt som gjennomsnitt over ett minutt, i tilknytningspunkt i lavspenningsnettet.

For å ta høyde for denne bestemmelsen må det tas hensyn til hhv.

• Spenningsvariasjon pga. spenningsbånd for trinnkobler i krafttransformator.

• Spenningsvariasjon i mellomspenningsnettet.

• Spenningsvariasjon over fordelingstransformator.

• Spenningsvariasjon i lavspenningnett.

For å unngå omfattende analyser, som også omfatter lavspenningsnettet, settes det normalt en sjablongmessig grense for maksimal spenningsvariasjon i mellomspenningsnettet (11-22 kV) på 8 % ved intakt nett og 10 % ved N-1. Grensene kan utvides hvis det enkelt kan dokumenteres at det ikke er behov for å holde av hhv. 12 og 10 % til spenningsfall i fordelingstransformator og lavspenningsnett. Mer detaljerte vurderinger, som også inkluderer utvalgte lavspentkretser kan vurderes de i tilfeller hvor det kreves omfattende tiltak for å overholde spenningsgrensene for mellomspenningsnettet.

Ved dimensjonering av nytt nett skal en så langt det er hensiktsmessig dimensjonere for lavere spenningsvariasjon enn nevnte sjablongverdier for DF-vurdering.